I august fikk jeg en orkidé som takk for at jeg hjalp til i et bryllup. Blomstene på orkidéen står ennå fine.

Her om dagen kommenterte Graham at blomstene i buketten var begynt å visne og han sa at man ikke kunne sammenligne buketten med orkidéen.

Da slo en tanke ned i meg at disse blomstene er et godt bilde på hvordan kristenlivet kan være.

Bibelen sier om vi forblir i Jesus vil vi bære frukt (Joh. 15. 4-5). Orkidéen er fortsatt en del av rota, men blomstene i buketten er skjært av det som gir dem liv. Om vi ”skjærer” oss løs fra stammen  - Jesus – som gir oss liv, vil vi også etter en stund visne og dø. Skal man bære frukt må man være koblet til stammen.

En annen ting som jeg også tenkte på er det som står i Joh. 15.2, ”Hver gren på meg som ikke bærer frukt, tar han bort. Og hver den som bærer frukt, renser han, for at den skal bære mer frukt.”

I en bukett visner blomstene ulikt. De som visner først, fjerner man for at resten av buketten skal holde seg frisk og pen. Selv om alle blomstene i en bukett til slutt vil visne, så synes jeg dette er et godt bilde på Joh.15.2.

Det er godt å vite at Jesus viser omsorg for oss ved å fjerne det som er dødt. Vi er ikke bare til pynt, men Han er til stadighet og plukker vekk det som ikke bærer frukt. Han er interessert i at vi skal bære frukt. Hadde han ikke vært interessert, hadde Han heller ikke vist oss omsorg.

Det er viktig at vi skjønner at vi må forbli i Ham, men Han må også bli i oss. Dette er en tosidig sak. Jesus sier videre ”uten meg kan dere intet gjøre.” (Joh. 15.5.) Det er tydelig at dette henger sammen. Vi må bli i Ham og Han i oss, for uten Ham kan vi ingenting gjøre.